Russland truer med eskalering. Europa tviholder på håpet om seier. Og Trump? Han snur ryggen til – eller vingler fra uke til uke.
Donald Trump holdt nylig en tale i FN og publiserte en melding på Truth Social som har skapt stor debatt om hans linje i Ukraina-krigen. Mange tolket det som et linjeskifte, men Helge Lurås peker på at virkeligheten er mer komplisert – og langt mer alvorlig for Europa enn det fremstår i overskriftene.
I denne monologen analyserer Lurås hva Trump faktisk sa, hvilke konsekvenser det kan få for Ukraina, Russland og Europa, og hvorfor han nå mener Trump fremstår som utenrikspolitisk inkonsekvent og svekker Vestens posisjon.
Han advarer mot europeiske lederes manglende realitetsorientering, risikoen for eskalering, og hva Russlands strategi egentlig kan være.
Se hele gjennomgangen og vurder selv: Har Trump gitt opp Ukraina, og hva betyr det for Europas sikkerhet?
Hva betyr det egentlig å være veganer – og hvorfor mener Norsk Vegansamfunn at veganisme er et livssyn på linje med religion og humanisme?
I denne episoden snakker Helge Lurås med Jon Vegard Venås og Steffen Tretvoll Althand, som begge står bak Norsk Vegansamfunn. De har nylig tapt en rettssak mot staten etter at søknaden deres om å bli registrert som livssynssamfunn ble avslått. Nå anker de til lagmannsretten.
Samtalen tar for seg:
– Hva veganisme faktisk er (hint: det handler ikke først og fremst om mat)
– Hvorfor de mener kjøttproduksjon er moralsk uforsvarlig – også i «snille» norske gårder
– Hvordan de møter på fordommer og systematisk forskjellsbehandling
– Hvorfor det kan være vegansk å spise roadkill
– Hvordan det føles å være alene veganer rundt grillen
– Og hva de mener om naturlighetsargumentet, abort og dyrevelferd
Dette er en samtale som utfordrer vanetenkning og etablerte forestillinger – uansett om du spiser biff eller tofu til middag.
I denne podkasten møter Helge Lurås partileder i Norgesdemokratene, Geir Ugland Jacobsen, til en dyptpløyende samtale om et av Norges mest kontroversielle politiske prosjekt: remigrasjon.
Jacobsen deler også detaljer om den kommende remigrasjonskonferansen i Oslo 15.–16. august, der partier og bevegelser fra hele Europa deltar. Han snakker åpent om medias rolle, stigma, politisk ærlighet og hvorfor han mener norske politikere er illojale mot sitt eget folk.
Hva skjer når man vender ryggen til systemet – og i stedet følger mennesker? I denne episoden av podkasten Lurås møter vi Oskar Jørgensen, sosialarbeider, aktivist og forfatter av boka En reise i omsorg og omtanke.
Jørgensen har gjennom hele sitt yrkesliv arbeidet med mennesker i utenforskap – ungdom i rus, barn med funksjonsnedsettelser, og utsatte grupper. Med en uro og rettferdighetssans arvet fra en hvalfangerfar, valgte han å gå egne veier, starte egne tiltak og bruke naturen, relasjonene og tilliten som sine viktigste verktøy.
Han forteller om hvordan han tok med ungdom på fjellturer og overnattinger under åpen himmel, hvordan nærhet til naturen brøt gjennom rus og frustrasjon, og hvordan han gjennom praktisk omsorg utfordret både hjelpeapparatet og det profesjonelle systemet.
Samtalen er både en livsfortelling og en kritikk – av et samfunn der byråkrati ofte overstyrer medmenneskelighet. Men først og fremst er det en historie om mot, medfølelse og troen på at forandring er mulig – hvis man tør å være annerledes.
I denne samtalen med Helge Lurås gir tidligere ambassadør Carl S. Wibye en skarp analyse av situasjonen i Iran og Midtøsten. Hvor sannsynlig er et regimeskifte i Teheran? Hvilke strategiske vurderinger ligger bak Israels handlinger? Og hva kan skje hvis prestestyret faktisk faller?
Wibye mener Israel har valgt et gunstig tidspunkt for å svekke Irans atomprogram – men advarer mot å undervurdere regimets evne og vilje til brutal undertrykking. Han diskuterer Revolusjonsgardens makt, elitekorrupsjon, ateisme i turban og faren ved et atombevæpnet Iran.
Samtalen dekker også:
– Hvorfor Iran ikke nødvendigvis vil ende som Syria ved et regimeskifte
– Hvordan Golfstatene faktisk tjener på status quo
– Irans rolle i Europa og islamismens fremtid
– Hvorfor han gir bare 20–30 % sjanse for at presteregimet faller
I denne episoden av iNyheters podkast møter Helge Lurås eksiliraneren Afshin Bagherpour til en dyptpløyende samtale om den eksplosive situasjonen i Iran.
To dager etter at Israel startet en målrettet bombekampanje mot iranske revolusjonsgardister og militæranlegg, gir Bagherpour et unikt innblikk i hvordan utviklingen oppleves av folk på bakken i Iran.
Han beskriver en befolkning som er utmattet av strømbrudd, økonomisk kollaps og brutal undertrykking – og et regime som mister grepet. Ifølge Bagherpour er ikke bare vanlige borgere opprørske, men også krefter innen sikkerhetsapparatet viser tegn til misnøye.
– Man må ikke glemme at det er flere innenfor disse grupperingene som også er misfornøyde, sier han.
Bagherpour kritiserer også vestlige lands dialogpolitikk og det han kaller illusjoner om reform, og peker på kronprins Reza Pahlavi som en mulig samlende kraft i en overgangsperiode.
Mot slutten av samtalen kommer en tydelig advarsel:
– Resten av verden må forberede seg til å se et helt annet Midtøsten uten Den islamske republikk.
Dette er en podkast for deg som vil forstå Irans skjøre politiske balanse – og hva som kan skje i ukene og månedene som kommer.
Hva skjer med ytringsfriheten i Norge når det ikke lenger er lov å stille spørsmål ved NATOs rolle, Ukraina-krigen eller USAs dominans i verden – uten å bli stemplet som «Putins talerør»?
I denne podkasten møter Helge Lurås professor Glenn Diesen, som nylig deltok i en opphetet debatt på NRK der han ble utsatt for det han beskriver som personangrep og demonisering – ikke argumenter. Samtalen tar for seg hva som egentlig skjedde i NRK-studioet, hvordan ytringsrommet i Norge er i ferd med å kollapse, og hvorfor det er blitt umulig å føre en åpen utenrikspolitisk diskusjon.
Diesen og Lurås diskuterer også hva som kunne vært en mulig fredsløsning i Ukraina våren 2022 – og hvordan Vesten aktivt bidro til å blokkere den. Videre går de i dybden på fremveksten av en multipolar verdensorden, USAs tilbaketrekning, Kinas ambisjoner og Europas svinnende innflytelse.
Dette er en grundig og viktig samtale om krig, fred, sensur, stormaktspolitikk og veivalgene Norge og Vesten nå står overfor.
Helge Lurås og Benjamin Bringsås gir deg siste nytt med analysene sine om krigene i Midtøsten og Ukraina.
I denne podkasten møter Helge Lurås samfunnsøkonomen og AgriAnalyse-lederen Christian Anton Smedshaug til en grundig og innsiktsfull samtale om verdensøkonomiens tilstand.
De diskuterer gjeldseksplosjonen etter finanskrisen, den dramatiske gullprisstigningen, dollaren som verdens reservevaluta, og hvordan både USA og EU står overfor dype strukturelle utfordringer. Hva skjer når tilliten til pengesystemet svikter? Og hvorfor akkumulerer sentralbankene nå fysisk gull?
Smedshaug gir en dyster, men realistisk vurdering av det økonomiske og strategiske skiftet Vesten står midt oppe i. En podkast for deg som vil forstå de store sammenhengene bak uroen i markedene og den økonomiske politikken.
I denne episoden av iNyheters podkast møter Helge Lurås overlege og professor Halvor Næss, som er aktuell med boken Det store overgrepet – Kritiske refleksjoner over statens håndtering av koronapandemien.
Gjennom samtalen tar Næss et nådeløst oppgjør med både norske og vestlige myndigheters tiltak under pandemien. Han mener nedstengningene var ute av proporsjon og i strid med både medisinsk fornuft og tidligere beredskapsplaner.
Næss snakker om frykt som politisk verktøy, kritiserer den hastige vaksineutrullingen og advarer mot hvordan tilsvarende inngripende tiltak kan komme tilbake – denne gangen under dekke av klimakrisen.
Han reflekterer også over ytringsrommet for fagfolk, medier som ikke stilte de nødvendige spørsmålene, og behovet for å gjenreise en kultur for fri forskning og individuell frihet.
Hør en tankevekkende samtale om pandemi, politikk og prinsipper.
Partileder i Konservativt, Erik Selle, gjester iNyheters podkast i en omfattende samtale med Helge Lurås. Temaene spenner fra utviklingen i norsk politikk og partiets fremgang på målingene, til internasjonale spørsmål som krigen i Ukraina, forholdet til Russland og USA, og fremveksten av woke-kultur i Vesten.
Etter et vellykket landsmøte går Konservativt til valg med fornyet selvtillit. Partiet har de siste månedene hatt målinger på over 1 prosent – mer enn en dobling fra stortingsvalget i 2021.
– Vi ser en konservativ vind blåse over hele Vesten, og vi tror nordmenn er klare for et skifte, sier Selle.
Han avviser at Konservativt kun konkurrerer med Kristelig Folkeparti, og peker på at mange velgere fra Høyre, Frp, Venstre og Senterpartiet nå føler seg fremmedgjort.
Selle er samtidig kritisk til det han beskriver som en ukritisk aksept av woke-ideologi i Norge, både i politikken og i rettssystemet.
– Ytringsfriheten i Norge er reelt truet, og det må vi tørre å snakke om, sier han.
Utenrikspolitikk og realisme
Samtalen tar også for seg de store geopolitiske spørsmålene. Selle fremholder at det er mulig å støtte Ukrainas rett til selvforsvar samtidig som man erkjenner vestlige feilvurderinger i håndteringen av Russland.
– Man kan ikke forstå dagens konflikt uten å kjenne til Russlands historiske traumer og NATO-utvidelsen, sier han.
Selle advarer mot å tolke verdenspolitikken som en enkel kamp mellom "det gode og det onde", og etterlyser en mer realistisk analyse, ikke minst i norske medier og akademia.
Om tro, politikk og samfunnsutvikling
Mot slutten av samtalen diskuterer Selle og Lurås forholdet mellom religion, samfunn og politikk. Selv om Selle tror på en åndelig dimensjon i verdenshistorien, understreker han at Konservativt fører en politikk basert på konkrete samfunnsanalyser.
– Du trenger ikke dele vår religiøse overbevisning for å støtte vår politikk. Vi går til valg på praktiske løsninger, sier Selle.
Blant sakene partiet vil løfte frem i valgkampen er lavere strømpriser, styrking av familien som samfunnsinstitusjon, forsvar for nasjonal suverenitet og motstand mot politisert woke-ideologi i offentlige institusjoner.
Bitcoin har vokst frem som en reell utfordrer til dagens pengesystem – og kan på sikt svekke både staters makt og dollarens posisjon som verdens reservevaluta. Det mener Rune Østgård, jurist og forfatter av Fraudcoin, som nylig diskuterte temaet med Helge Lurås.
Hav skjer med dollaren, verdensmaktens fordeling, fiat-penge systememt og krypto.
Det er temaet for en ny podkast der Helge Lurås har invitert Rune Østgård.
Østgård peker på at Bitcoin tilbyr noe unikt: et åpent, desentralisert system der antall mynter aldri kan overstige 21 millioner. Dette, kombinert med sikre og raske transaksjoner over landegrenser, gjør kryptovalutaen attraktiv – spesielt i utviklingsland og diaspora-miljøer.
– Bitcoin er i ferd med å bli både en verdibeholder og en betalingsinfrastruktur. Systemet er teknologisk modent, særlig med løsninger som Lightning Network, sa Østgård.
Helge Lurås stilte seg imidlertid mer kritisk til Bitcoins fremtid, og påpekte den høye volatiliteten, utfordringene med brukervennlighet, og faren for statlig inngripen.
– Hvis stater som USA og Kina ser Bitcoin som en trussel, kan de i praksis knuse det med forbud og sanksjoner, mente Lurås.
Østgård avviste at det ville være enkelt å stoppe Bitcoin nå:
– Hadde det vært mulig å knekkes teknisk, hadde det skjedd for lenge siden. Nettverkseffekten er enorm, og Bitcoin har allerede etablert seg som en av verdens største verdilagre.
Han advarte likevel mot at statlig regulering kan gjøre det vanskeligere for Bitcoin å vokse fritt – men mente at insentivene for stater til å bruke Bitcoin, heller enn å bekjempe det, kan bli sterkere fremover.
Avslutningsvis var Østgård tydelig på én ting:
– Bitcoin er fundamentalt annerledes enn tradisjonelle penger. Derfor har det verdi – og derfor vil det fortsette å vokse.
Det blir ikke noe Nato-medlemskap for Ukraina. Det blir ingen sikkerhetsgarantier fra USA. Hvis Zelenskyj og europeerne innser at Russland og USA kommer til å møtes i forståelsen av de russiske kravene, er en fred mulig.
Hvis Zelenskyj og europeerne ikke aksepterer den realiteten, kommer Trump til å «vaske hendene sine» av hele krigen i Ukraina og la Zelenskyj og Europa håndtere «kollapsen» på slagmarken.
Det er professor Glenn Diesens hovedbudskap i starten på denne samtalen med iNyheters Helge Lurås.
Russlands krav om at Ukraina skal være nøytralt er absolutt, og det var og er det denne krigen handler om, sier Diesen.
Han mener å se tegn til at USA under Trump forstår det. Han mener videre europeiske lederes posisjon om at Ukraina bør fortsette å motstå Russland på slagmarken selv uten amerikansk støtte, er «absurd». Han mener det vil ta for lang tid å omstille industriene i Europa til å møte krigens krav. Og det er tid Ukraina ikke har.
– Ukraina har ikke nok soldater. De er ikke villig til å mobilsere de under 25 år, sier Diesen.
Han mener det er en økende krigstrøtthet i landet, og at Zelenskyjs uforsonlige krav til en fred, mister støtte fra den ukrainske befolkningen.
Professoren ved Universitetet i Sørøst-Norge mener det er flere akademikere i Europa som forstår at denne krigen handler om Natos ekspansjon enn man kan få inntrykk av.
– Folk tør ikke si det de mener, sier han.
Diesen sier europeiske lederes måte å snakke om krigen i Ukraina på er vanskelig å forklare. Den er ikke logisk eller rasjonell. Men han mener at oppdelingen og forenklingen av verden i de gode versus de onde, kan forklare mye. Europeiske ledere av idag ser på sikkerhetspolitikk som en øvelse i moralisering.
Diesen er noe mer håpefull enn Lurås på at situasjonens absurditet kan få europeiske ledere til å ta mer til fornuft. Han mener lederne i Ungarn, Slovakia og muligens Italia i så måte kan vise vei.
Diesen mener også at USA har midler til å presse Europa til å støtte en realistisk fred med Russland.
Men veien videre er vanskelig å spå, er begge enige om.
Også andre temaer berøres, ikke minst rundt hvilken trussel Russland eventuelt utgjør mot Europa og hvilke ambisjoner de har hvis Ukraina-konflikten blir stabilisert.
Noen vil huske Ole Jørgen Anfindsen (66) fra norsk offentlighet fra ca. 2005 og utover 2010-tallet som en islam- og innvandringskritiker. I 2010 ga han ut boka Selvmordsparadigmet om konsekvensene av innvandringen, og i 2015 kom boka Fundementalistiske favntak. Hans offentlige rolle kostet ham også jobben.
Det mange ikke vet er at Anfindsen vokset opp på Stabekk i Bærum i et miljø der han nå selv i ettertid beskriver seg som «hjernevasket» i en radikal eller fundamentalistisk kristendom. Anfindsen trodde til han var i sent 30-årene at Gud skapte verden på syv dager slik det sto i Skapelsesberetningen.
Det var ikke før han ble tvunget til å ta et kurs i vitenskapsteori som del av doktorgradsstudiet i informatikk at han begynte å tvile på Bibelen som bokstavelig sann. Det var i 1994. Deretter fulgte ti år av Anfindsens liv der han kjempet med endringene i sin egen overbevisning og tro.
Han kjempet med å opprettholde sin tro. Og den glapp nesten fullstendig.
Han leste de mest innflytelsesrike ateistene, som Sam Harris, Christopher Hitchens, Daniel Dennet og ikke minst Richard Dawkins. Han ønsket, men klarte ikke å la være å tro, sier Anfindsen i denne podkasten. Å lese ateistene etterlot ham «kald»
– Jeg fant ut at jeg er uhelbredelig religiøs, sier han.
Men det var en ny form for tro som Anfindsen deretter utviklet. Han tror på Big Bang og evolusjon. Men hans kritiske instinkt var sluppet løs. Derfor var det flere ting ved kristen teologi han ikke kunne slå seg til ro med.
Treenighetslæren var et av disse. Anfindsen fant det ikke overbevisende at Jesus var Gud. (Men han tror på oppstandelsen).
I 2005, mens han var kjent som islamkritiker bak nettstedet Honestthinking tok han kontakt med Basim Ghozlan som da var forstander i Rabita-moskeen. Dette og andre møter med muslimer ble startet på en 15 år lang tankeprosess om han skulle konvertere til islam.
Han gjorde det til slutt i 2019. Han ble med i Rabita, og der ble han også foreleser. Men etter hvert møtte han motstand for sin idiosynkratiske islam-tolkning. Han følte seg presset ut, og meldte seg ut i 2023.
Nå opplever Anfindsen seg som både muslim og kristen.
I denne samtalen blir Anfindsen utfordret på sin tro. Hva mener han egentlig om Gud? Hva med det ondes problem? Er gud allmektig?
For Anfindsen er det slik at Gud har gitt mennesket fri vilje fordi vi skal kunne velge ham, eller velge ham bort. Men hva med fortapelsen, er den reell?
Anfindsen tror på en inkluderende Gud. Tilgjengelig for alle som søker sannheten. Å søke sannheter er å søke Gud.
Anfindsen mener fortsatt at Gud snakket til Muhammed gjennom erkeengelen Gabriel. Det gjør ham til en profet. Men islam trenger reform, mener Anfindsen.
Hvis islams hus er i brann, hvorfor griper ikke Gud inn og sender en ny profet? spør Lurås.
Det er sannsynligvis sjelden om noen gang i norsk offentlighet at gud, kristendom, tro og tvil er diskutert på en så åpen måte hvor den ene part er uhelbredelig religiøs, mens den andre part, om noe, er uhelbredelig ateist.
Øistein Høksnes (59) driver gartneri i Sandefjord, meldte seg inn INP for halvannet år siden og ble nestleder på landsmøtet i april 2024. Mannen med utdannelse fra BI har innsikt og meninger om mye.
Han har også tro på at INP vil utgjøre en forskjell hvis de faktisk får velgernes tillit i 2025. Allerede gjør de 250 folkevalgte fra INP lokalt seg bemerket, mener han.
Det er første gang Høksnes er i podkast. Det blir neppe den siste.
(NORSK TEKST LENGER NED) Doron Keidar (43) has been serving in the Israeli Defense Forces (IDF) in a combat unit since 2003 and has been a member of the IDF reserves since 2006. He was recently deployed in the latest conflict in Gaza. With over a decade of experience in the private security sector, Doron brings a wealth of knowledge to his discussions. He resides with his family in the hills outside Jerusalem. In this podcast, Doron addresses a wide range of military and political topics related to the threats Israel faces on multiple fronts. He provides firsthand insights into the experience of combat for those serving in Gaza. The podcast also delves into the psychological stresses of warfare and the dynamics of mixed-gender military units. Doron is a staunch advocate for continued military action until the enemy is defeated and hostages are safely returned. He also believes that a ground incursion into Lebanon to defeat Hezbollah is both warranted and necessary. NORSK: Doron Keidar (43) har tjenestegjort i det israelske forsvaret (IDF) i en kamptropp siden 2003 og har vært medlem av IDFs reservestyrker siden 2006. Han ble nylig utplassert i den siste konflikten i Gaza. Med over ti års erfaring fra den private sikkerhetssektoren bringer Doron med seg en omfattende kunnskap til sine diskusjoner. Han bor med familien sin i åsene utenfor Jerusalem. I denne podkasten tar Doron opp et bredt spekter av militære og politiske temaer relatert til truslene Israel står overfor på flere fronter. Han gir førstehåndsinnsikt i hvordan det er å oppleve kampene for dem som tjenestegjør i Gaza. Podkasten tar også for seg de psykologiske belastningene ved krigføring og dynamikken i militære enheter med både menn og kvinner. Doron er en sterk forkjemper for fortsatt militær aksjon inntil fienden er beseiret og gislene er trygt returnert. Han mener også at en bakkekrig i Libanon for å bekjempe Hizbollah er både berettiget og nødvendig.
Tidligere NTB-journalist og nå skribent, romanforfatter og dissident Arnt Folgerø er på besøk i studio for andre gang.
Det er spesielt venstresidens opphav i kristen moral som opptar denne diskusjonen. Hvorfor aksepterer man lettere de mange millioner døde under kommunismen? Hvor er Europa og Vesten på vei?
Vi kommer også inn på amerikansk politikk.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Spotify og X.
Terje Bjøranger (64) er politiadvokat i Kripos, krimforfatter og har tidligere jobbet i UDI og Barnevernet. Nylig ga han ut boken «Æresrelatert kriminalitet» med Kripos-kollega Gunnar Svensson.
I denne samtalen forteller Bjøranger om hvordan æreskulturen der kontroll over jenters og kvinners seksualitet er det avgjørende for mennenes status og prestisje. Flertallet av innvandrerne i Norge fra land i Midtøsten, Nord-Afrika og Afghanistan/Pakistan lever i slike kulturer også mange tiår etter migrasjonen.
Hva skal storsamfunnet gjøre? Hvor mye berøringsangst er det?
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Spotify og X.
Glenn Diesen (45) er professor ved Universitetet i Sør-Norge med Russland og geopolitikk i Eurasia som spesialitet. I hans ellevte og nyeste bok «The Ukraine War & the Eurasian World Order» analyserer han konsekvensene av krigen i Ukraina og mener den fremskynder overgangen fra amerikansk hegemoni til en multipolar verdensorden. I podkasten diskuteres krigen i Ukraina, Vestens unike ideologi og tro på at vi er rettferdiggjort, Kinas interesser, hva Vestens relative makttap fører til, hva Vesten bør gjøre nå, farene for storkrig, Israels fremtidsutsikt, og mye mer. Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Spotify og X.
I denne podcasten snakker Helge Lurås med partileder i Liberalistene, Arnt Rune Flekstad, og partimedlem Benjamin Bringsås, som også er bidragsyter til iNyheter.
Partiet deres ble stiftet i 2014. De har stilt til stortingsvalg i 2017 og 2021, men nå kan det være slutt.
En ny lov pålegger de å samle inn mer enn 40.000 underskrifter for å kunne stille til valg i 2025. Endringen i valgloven ble vedtatt av de partiene som allerede er på Stortinget, og gjør at alle partier som fikk mindre enn 5000 stemmer ved forrige valg må samle minst én prosent av registrerte velgere for å kunne stille til valg neste gang. Det er nesten umulig, mener Flekstad.
Men hva er liberalisme og hva står partiet for? Det får du mer svar på i denne episoden. Benjamin Bringsås er også gjest, han har vært sentral i Liberalistene lenge.
Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Spotify og X.