Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg
Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.»
Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert.
Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske?
Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg.
Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle
All content for LittPod is the property of Litteraturhuset i Bergen and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg
Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.»
Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert.
Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske?
Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg.
Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle
Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen
For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.
John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.Joakim Randa Berthelsen i samtale med John Olav Nilsen
For å betegne det likegyldige konsumet som preget nordmenns forhold til musikk på 80-tallet, fant Lasse Myrvold fra The Aller Værste opp begrepet "discodrøv" – en betegnelse som skulle virke fornærmende både på musikken i seg selv og de som passivt konsumerer den. I dag kan man si at mye av musikkjournalistikken minner mer om passiv forbrukerveiledning enn kritikk og dyptgående intervjuer. Denne serien ønsker å gjøre noe med det. Musikk- og litteraturkritiker i Bergens Tidende Joakim Randa Berthelsen møter et utvalg lokale artister for en samtale om musikken, sanglyrikken og inspirasjonskildene. Her er det populærmusikken som kunstform som står i høysetet. Billig lanseringsjournalistikk får heller vente på gangen.
John Olav Nilsen er en av de beste og mest litterære i norsk populærmusikalsk historie. Få sangere har skildret de små livene med større poetisk presisjon. Låter som «Diamanter og kirsebær» og «Hull i himmelen» er så allment gjenkjennelige og høyt elsket, at de er nærmest for felles kulturhistorie å regne. Nilsen er en kompromissløs artist, med et særegent litterært blikk som finner det vakre der hvor gjerne ikke andre vet at det finnes. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter John Olav Nilsen for å bli klokere på hans rike katalog.
Foto: Øystein Grutle Haara
LittPod
Med Runar Gudnason, Gunnhild Øyehaug og Morten Hammerborg
Det er få regionale stereotyper det knytter seg sterkere forestillinger til enn sunnmøringen. I lang tid har sunnmøringen måttet tåle å være selve bildet av gjerrighet i utallige vitser. Sunnmøringenes iherdige religiøsitet har også bidratt til bildet av et ganske kjipt og humørløst folkeferd. Men sunnmøringen blir samtidig beundret for sin påståtte seighet, sitt initiativ og sitt entreprenørskap. Ifølge Agnar Mykle kan du «spikre ein sunnmøring opp på veggen, endå veks han og vert feit.»
Selv om sunnmøringen står frem som et særegent fenomen, blir hen alltid også sett som en vestlending, ja ofte som selve essensen av det vestlandske. Og likevel hensleper disse vestlendingene sitt liv i et fylke som slett ikke kan defineres som et vestlandsfylke. Sunnmøringene er kan hende det vestlandskes nordligste utpost før det på uklart vis glir over i det romsdalske og ender i det trønderske før fylkesgrensen er passert.
Hvordan er det å være vestlendingen i Møre og Romsdal, atskilt politisk og administrativt fra det øvrige Vestlandet? Hvordan er det å være flertallet i et fylke, men hvor man generelt taper alle politiske kamper mot fylkeshovedstaden Molde? I hvilken retning går blikket til sunnmøringen – mot de andre fogderiene i skjebnefellesskapet Møre og Romsdal eller sørover mot oss andre? Hva betyr det å være sunnmøring? Og hva kan sunnmøringen fortelle oss om det vestlandske?
Dette er blant spørsmålene vi skal stille de to sunnmøringene Gunnhild Øyehaug og Runar Gudnason. Forfatteren Øyehaug er oppvokst i Ørsta, bosatt i Bergen og mottok nylig – for andre gang! – Nynorsk litteraturpris. Gudnason er for de fleste kjent som grunnlegger og frontfigur i rap-bandet Side Brok, et band som nok har gjort mer enn selv sambygdingen Ivar Aasen for å gjøre Hovdebygda kjent utover landet. Samtaleleder er som vanlig bergenser og historiker Morten Hammerborg.
Foto: Helge Skodvin/ Kolon og Kieran Kolle
