Å være møbelsnekker handler om millimeterpresisjon. Det er et fag som passer for den nøyaktige. Man skal løse et møbel. Være tålmodig. Og aldri, aldri gi opp forteller Lars Terjesen i denne episoden av Leopodden.

«Det eneste jeg vil er å få anerkjennelse som håndverker. Jeg vil være en fri mann. Bestemme over min egen tid og mine egne oppdrag. Være en håndverker som lager ting jeg tror på, og som bruker den tiden det tar å lage noe som skal bli så bra som mulig og vare så lenge som mulig.»

«Målet mitt er å lage noe som er så fint og bra at ingen tør å kaste det. Det er fint å tenke på at det blir noe igjen av det man gjør. At man lager noe til verden.»

«For å klare det må man forstå treets bevegelser og hvordan man skal sette det sammen. Lære av gammel kunnskap som nå er i ferd med å forsvinne. Tre er et levende materiale som krymper og sveller. Det finnes sammensetningsmetoder som tillater treet å utvide seg og trekke seg sammen, og det finnes metoder for å holde det rett. Det er dette alt dreier seg om. Det er grunnmuren i faget. Det er stabilitet man er på jakt etter, man kjenner det når man sager. Å være møbelsnekker er en veldig taktil ting. Du må forstå materialenes bevegelser. Føle det på kroppen.»