Caroline Kjus slet lenge med det sosiale. Hun husker med gru juleavslutninger og barnebursdager da hun måtte spise andres mat som føltes rar og fremmed i munnen. Men at hun hadde autisme, det skjønte hun ikke før hun selv var på kurs etter at hennes eldste sønn hadde fått diagnosen. "Hæ?" tenkte Caroline mens hun fikk høre om typiske trekk som kjennetegner autister: "Men, er ikke det helt normalt??? Har ikke alle det sånn???"

Caroline vokste opp med tydelige forventninger om hvordan ting skulle være. Redd for å få kjeft gjorde Caroline alt i sin makt for å tilpasse seg og gjøre som de voksne forventet. Hun ble sammen med sin mann da hun var 20 år, og presset seg til det ytterste inntil det meste raknet. Og det var først etter at hun selv fikk diagnosen og ble skilt - at hun fikk rom til å gradvis stable seg selv på beina igjen.

I dag er Caroline deltidsmamma (noe som passer henne utmerket), hun jobber to dager i uken i barnehage, hun er i ferd med å finne ut av hvordan hun kan jobbe som coach, og hun er i ferd med å søke 50% uføretrygd.

Carolines beste tips for å få et best mulig liv som autist - det er :

- bli kjent med seg selv, bli kjent med egne grenser og egne behov.

- slutte å presse seg over evne, og innvilge seg hvile når det er nødvendig.

-og når kroppen blir overveldet: ta seg tid til å føle følelsene om det er gjennom å skrike dem, skrive dem ut, riste dem ut, synge eller danse dem ut - eller å gå ut i naturen, gjerne barbeint.

Velkommen inn i andre episode i AUTISME-serien som vil belyse hvordan det kan føles å være autistisk kvinne i Norge i dag.

Caroline Kjus kan du følge på Instagram, mens meg, Mai Camilla Munkejord, kan du følge på Facebook eller på Instagram på @lamaskenfalle