Hvordan kan stigmaer og fordommer resultere i farlige selvoppfyllende profetier? Hvorfor fortsette å kjempe når det ikke finnes belønninger som er store nok til at det er verdt kreftene? Hvorfor ta kampene når man ikke får noe igjen fra de som tar ens mentale krigføring som enten en selvfølge, eller anser det som et selvvalgt overskuddsprosjekt? Hvorfor strekke ut en hånd når den ikke gripes? Hverken for å unngå at man faller utfor stupet, eller for å la en gi støtte? Hvorfor ruste seg for en ny dag med sjelelig smerte som er påført av de samme som ikke vil ta jobben med å lindre den? Hvorfor skal vi utsette oss for alt dette når det er mulig å forsvinne?

Det er ikke tilfeldig at vi utgir vår 23. episode den 10. september, som er Verdensdagen for selvmordsforebygging. Det er sjelden at folks tanker synes utenpå, eller at man kan basere tolkninger på ytre faktorer. Så den eneste måten å finne ut hvordan noen egentlig har det, er å spørre. Berøringsangst kan øke selvmordsrisikoene, mens mental tilstedeværelse kan forebygge.

Det har kommet et kjølig høstdrag i luften, noe som er et tegn på at vi tross alt har overlevd sommeren. Men til hvilken pris? Batteriet er nesten flatt, og lysene har nærmest brent ned. Det sies at man blir klok av skade, men av skade blir man skadet. Skjønt selvrefleksjon i den fasen en påføres skade, kan derimot gjøre en klok. Styrke omhandler ikke først og fremst evnen til å holde seg oppreist, men å reise seg igjen etter å ha falt. Det krever både fysisk og mental styrke for å få noen på beina igjen også, skjønt selvtilfredsheten over å ha vært til nytte ved å ha utgjort en forskjell, vil sannsynligvis oppveie. Det er uansett tyngst å være den som ligger nede. Særlig hvis håndsrekninger ikke gis. Skal vi forbli i mørket vårt som vi i det minste kjenner godt nok til å kunne orientere oss i? Eller våge å ta imot bistand til å kanskje åpne døren i enden av denne mørklagte og svingete korridoren som mangler ventilasjon? Vi kan ha mye å vinne, men også alt å tape. Det er på tide at folk fjerner skylapper og merkelapper. For alle er mer tjent med en utvidet horisont, enn et innsnevret synsfelt. Det er mer hensiktsmessig å tenne nye fakler i kulden og mørket, enn å tolke kun ut ifra det som synes i nøkkelhullet.

Kapitteloversikt:

00:00 Om episode 23

02:23 Flatt batteri og nedbrente lys

24:14 Skylapper og merkelapper

46:31 Å kun bli sett gjennom et nøkkelhull

© Alle rettigheter til alt innhold forbeholdt/All rights for all content reserved Kathrine Tiriell & John André Lium-Netland/A-Pro Studio