Hvordan ville du kunstnerisk eller litterært ha portrettert deg selv? Og har du funnet en ramme som oppleves riktig for deg? Ja hvis du føler for å passe inn i en ramme da. Er det virkelig sånn at man enten må ha barn og/eller utøve vold for å få bistand til å redde en havarert familie? Kan hjernens prosesseringsarbeid resultere i drømmer det er verdt å reflektere litt rundt? Uansett er ikke det å følge drømmene, ensbetydende med å forfølge de. Men hva om du ikke gis mulighet til å følge drømmene dine? Selvbildet falmer i skyggen, uavhengig om det er innrammet eller ikke.

Med mindre det hadde sneket seg inn noen solstråler vi ønsket å dele i denne podkasten, så er det vel egentlig først og fremst trist at vi nå har jobbet oss helt frem til episode 20 som blir vår lengste til nå. For livssmerten er så stor at det ikke holdt med de foregående episodene. Sommeren 2025 er rett rundt hjørnet, og vil sannsynligvis være generøs nok til å servere solfylte minner mange for ettertiden kan varme seg på når gråværsdagene dominerer værkartet. Men solen skinner ikke i skyggenes dal hvor vi så alt for lenge har vært fanget. Finnes det en måte å bryte disse lenkene på? Føler noen seg kallet til å bistå? Er det mulig å få litt lønn for alt strevet før timeglasset renner ut ved at kroppen ikke lenger klarer de psykiske belastningene? Det er vondt å være prisgitt andre. Og enda vondere blir det når ens behov ikke imøtekommes. Det ville gitt oss en bedre følelse om flere var bevisst sitt ansvar og tok det, slik at vi slapp å plassere det der det hører hjemme. Skjønt selvinnsikt omhandler ikke bare ansvarsbevissthet, da det også dreier seg om å innse egne begrensninger. Men ikke la frykten for selvransakelse begrense din ivaretakelse av andre, uten at du ber om hjelp. For det er når en innser sin egen utilstrekkelighet, man kan gjøre noe med det. Selvinnsikt er nødvendig for å forvalte ressurser hensiktsmessig. Vi erkjenner at kapasiteten vår er sprengt fordi alle krefter går med til å gjennomleve regntunge og stormfulle dager. Vi har beklageligvis derfor ikke overskudd til å følge opp ting vi ellers ville ha engasjert oss i. Som følge av dette, er det med en solid porsjon ydmykhet vi takker de som gjør det mulig for oss å bruke de kreftene vi har på oss selv nå. Forhåpentligvis vil vi en vakker dag kanskje være rustet til å gi mer tilbake. Men det forutsetter at vi kommer oss bort ifra skyggenes dal, slik at solen kan kaste litt glans over selvbildet som er i ferd med å gå i oppløsning. For alle trenger å føle seg til nytte.

Kapitteloversikt:

00:00 Om episode 20

02:22 Falmet selvportrett i skyggenes dal

22:59 Krengende livstog på vei mot stupet

45:57 Vingeklippet og stemmeløs

1:05:20 Blåtoner fra livets orkestergrav

© Alle rettigheter til alt innhold forbeholdt/All rights for all content reserved Kathrine & John André Lium-Netland/A-Pro Studio