
Hvilke stjerner er de største? Hvem skinner mest? Hvor mange stjerner er det blant oss? Og hvordan blir de til? For hva leder til stjernestatus? Og er det noe å trakte etter? Vil de stjernene som funkler mest, også slukne først? Eller kan noen glitre selv etter å ha falt? Kan det være en sammenheng mellom sosiale medier, individualisme og selvutnevnte stjerner?
Selv om vi nok en gang har valgt å la julekarusellen passere uten oss, så er ikke frivilligheten i dette uten en sterk grad av sårhet. For om det materialistiske jaget ikke er et savn, er det noe annet med det samholdet julen kunne ha bidratt til å forsterke. Når man nesten en hel uke heller ikke har assistanse til å få gjort det en måtte ha behov for, så blir julehøytiden en lang og mørk tid innenfor husets fire vegger. Men hvordan kan et lystbetont samspill resultere i Tåreslør?
Vår måte å gjennomleve monotone dager på, har blitt å produsere fargerike podkastepisoder samt musikk som er alt annet enn monoton. Dette vil du igjen få ta del i både ved å få mer informasjon om studioet vårt, og når vi orienterer mer om prosessen rundt det å skape musikk.
Hvordan utvider man toleransevinduet sitt?
Mange synes det er såpas utfordrende å gå inn i seg selv for å jobbe med egne følelser, at de i stedet retter emosjonene sine utover og mot andre ved at egne vansker tilskrives faktorer man kan distansere seg fra. Men bevisstgjøring rundt årsaken til egne håndteringsmetoder, er første bud samt det viktigste steget på veien tilbake dersom man har mistet kursen. Det har særlig den siste halvannen måneden blitt brukt ekstra mye krefter på å holde seg oppreist. For det er tungt å stritte imot når tilværelsen kontinuerlig prøver å sparke beina under deg. Da innspillingen av forrige episode ble gjort, bidro overlevelsesstrategiene til å midlertidig holde liv i den indre ilden. Men når halmstråene man klamrer seg til knekker, dør flammen. Og da tærer kulden på kreftene som allerede var på sparebluss. Skjønt det hjelper allikevel litt å føle at det livsplatået man har klart å havne på, er relativt stødig med mindre man igjen dyttes utfor kanten.
Når en stjerne har brukt opp det meste av drivstoffet sitt, dør den og det dannes sorte hull. Hva som videre skjer med de, avhenger av hvor mye masse de har. Men hva med oss mennesker? Det har blitt sagt at når en stjerne faller, går en sjel opp til Gud. Skjønt det sies også at når noen dør, får himmelen en ny stjerne. Men hva om man bare gradvis dør innvendig? Livet ses gjennom et slør av tårer. En stjernespekket nattehimmel kan gjøre den komfortable juleboblen desto mer bekvem for de som mener at morgendagens bekymringer bør vente. Men bør de egentlig bestandig det? Eller skylles utsettelsene en redsel for at den skjøre juleboblen skal gå i oppløsning? Våre nyttårstanker med påfølgende takk, går til de stjernene som klarer å lyse opp vår mørklagte sti.
Kapitteloversikt:
00:00 Om episode 17
02:37 Dråpen på toleransevinduet
14:40 Åpent sinn i et lukket rom
35:13 Lystbetont samspill gjennom "Tåreslør"
50:30 Når halmstråene knekker, dør flammen
64:39 Et sort hull for hver fallende stjerne
© Alle rettigheter til alt innhold forbeholdt/All rights for all content reserved Kathrine & John André Lium-Netland/A-Pro Studio