Karmels hage | Trosbekjennelsen | Episode 34 | «Inkarnasjon – heresier og presiseringer»
Vi fortsetter vandringen gjennom Trosbekjennelsen med Anne Samuelsen og stanser ved de klassiske heresiene Kirken måtte avvise for å verne sannheten om Kristus ved å lese fra Den katolske kirkes katekisme (§§ 464–469). Episoden løfter frem liturgiens bekjennelse «Det han var, forble han. Det han ikke var, tok han opp i seg.» og viser hvorfor inkarnasjonen gjør reinkarnasjon overflødig.
I refleksjonsdelen leser vi kardinal Anders Arborelius’ Trosmeditasjoner om inkarnasjonen som Guds «suverene allmakt» i barmhjertighet – og broder Wilfrid Stinissen om kroppens plass i bønn og sakrament: «Kroppen er møteplassen for Gud og mennesket». Skriftsteder som Joh 1,14; 1 Joh 1,1; Luk 24,39; Joh 6,51–56; Ef 2,18; 1 Kor 6,19–20; Rom 8,11 rammer inn budskapet.
Om episoden
Hvorfor måtte Kirken presisere at Jesus er én person med to naturer? Hva betyr Theotokos‑tittelen for Mariologi og kristologi? Hvorfor gjør én unik Inkarnasjon enhver tanke om reinkarnasjon teologisk unødvendig? Og hvordan oppvurderer dette menneskekroppen, bønnen og sakramentene?
Hva du vil lære
Praktiske grep
