Om hvilen og bønnens rolle for dem som ønsker å ta imot troen
Hvordan tar vi imot troen på en måte som bærer? Anne Samuelsen viser hvorfor hvile og bønn hører sammen i kristenlivet: fra sabbatens rytme og tidebønnenes klokskap til Karmels stille bønn, som kan lede inn i kontemplasjon og forening med Kristus.
I denne episoden står overgangen i trosbekjennelsen sentralt: fra «Jeg tror på Gud Fader» til troen på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre. Episoden løfter frem en kristen livsrytme der ekte hvile ikke forveksles med underholdning, skjermbruk eller sosiale sammenkomster med noe "godt i glasset". Med utgangspunkt i sabbaten, sabbatsåret og jubelåret (3 Mos 25) viser Anne hvordan hvilen har både åndelig og sosial betydning, og hvordan tidebønnene lærer oss å la dagen bæres av bønn. I Karmels tradisjon balanseres muntlig bønn og indre bønn: Den hellige Teresa av Avila beskriver bønn som vennskapelig omgang med Ham vi vet elsker oss; Johannes av Korset minner om kontemplasjonen som Guds stille verk i sjelen. Pave Frans (GE 147–157) understreker behovet for stillhet, uopphørlig bønn og et konkret nærvær for Guds ansikt.
Episoden inviterer til selvransakelse: å forberede søndagen som hviledag, skape rom for stillhet, bære andre i forbønn, la Ordet forme oss og søke Kristus i Eukaristien, Kirkens høyeste tilbedelse.
Hva du vil lære: