Jeg heter Karina, og jeg elsker livets magiske sider. Og for å se magien, trenger jeg av og til å bevege meg litt utenfor meg selv. Og å bevege meg litt utenfor meg selv er mye lettere for meg når jeg mestrer det å bevege meg inne i meg selv. Og det er der min verden er. Karinas Verden handler om undring, endring og livets magi.
All content for Karinas Verden is the property of Karina Ødegård and is served directly from their servers
with no modification, redirects, or rehosting. The podcast is not affiliated with or endorsed by Podjoint in any way.
Jeg heter Karina, og jeg elsker livets magiske sider. Og for å se magien, trenger jeg av og til å bevege meg litt utenfor meg selv. Og å bevege meg litt utenfor meg selv er mye lettere for meg når jeg mestrer det å bevege meg inne i meg selv. Og det er der min verden er. Karinas Verden handler om undring, endring og livets magi.
Hvordan unngå å bli en algoritmestyrt nett-trollkebab
Karinas Verden
5 minutes 11 seconds
8 months ago
Hvordan unngå å bli en algoritmestyrt nett-trollkebab
«Det viktigste er at vi selv tar litt grep og legger inn en porsjon sunn skepsis når noen kommer med fryktelige påstander på Facebook. Da blir vi kanskje ikke like lett fanget i polariseringens kløktige klør, og vi slipper å ende opp som en semigrellete nett-trollkebab i et kommentarfelt som skurrer av feilstavet raseri.»
Har du noen gang lurt på hvorfor du stadig vekk får opp reklame for sokker i feeden din, bare fordi du nevnte sokker for partneren din over middagsbordet? Altså, muntlig? Jeg mistenker at en eller annen mystisk algoritme sitter og humrer i en datamaskin et sted og koser seg med tanken på at den vet mer om deg enn din egen mor. Og denne algoritmen, den bryr seg ikke om du blir riktig opplyst eller om du havner i et ekkokammer fylt med konspirasjonsteorier og kattunger. Den bare pøser på med det den tror du vil ha.
Sånn begynner den skjeve dansen vi kaller «polarisering» på nett. Og nettopp derfor har noen funnet ut at vi trenger litt mer kildekritikk, mer kritisk mediekompetanse. Som politiker og generelt nysgjerrig sjel, kjenner jeg et lite snev av rektor-mentalitet:
«Få høre nå, hvilken kilde har du brukt for å dele den påstanden om at månen er laget av ost?»
Ikke at det er ulovlig å dele rare lenker og konspirasjonsteorier, men kan vi være litt bevisste på om det kommer fra seriøse aviser eller fra onkel sin strålende fantasi?
Det er også et behov for å oppsøke ulike meninger og kilder. Kall det gjerne en motgift mot ekkokamrene, for det er ikke sunt å kun speile oss i dem som roper
«JAAA, HELT ENIG!»
hele tiden. Og tro meg, jeg er nok selv en av dem som liker en god bekreftelse i ny og ne. Men tidvis kan det være like viktig å få et litt irritert
«Neeei, jeg synes faktisk det er helt bak mål!»
for å holde oss våkne. Og i noen tilfeller kan mediehusene også bli flinkere til å slippe til en variasjon av synspunkter – det er rett og slett på tide med litt redaksjonell dugnad for å balansere narrativene. Da må journalistene få noen kroner å grave for, enten det er pressestøtte eller andre ordninger. For gravejournalister, de er som små lommelykter i et mørkt rom fullt av rusk, og når de først finner noe, skinner de lyset rett på det. Resultatet kan være at vi får vite at en ordfører brukte kommunekassa på Pokémon-kort – og da trenger vi en avis som tør å rulle opp saken.
Men det holder ikke bare at journalistene blir dyktige. Vi trenger også at plattformer som Facebook og TikTok skaffer seg mer gjennomskinnelige algoritmer, slik at vi skjønner hvorfor vi ser den ene eller andre diskusjonstråden. Og blir det delt hatefulle greier? Ja, da bør det være en smal sak å varsle. I hvert fall i teorien, men du vet hvordan det er: du trykker «rapporter» i et svakt øyeblikk, og i mellomtiden har kommentarfeltet forvandlet seg til en søppeldynge der folk roper til hverandre med caps lock og sarkasme-emoji.
Så sitter man der med en muffins i hånda og funderer:
«Er det virkelig sånn vi vil ha det?»
Personlig ser jeg for meg et litt mer positivt nettklima der diskusjonen føles litt mer som en av de koselige familieselskapene (før onkel blir for høylytt). Du vet, en debatt der man fortsatt er uenige, men slipper å sjekke pulsen hvert femte minutt. Løsningen er kanskje flere moderatorer med klare retningslinjer. Og at folk i maktposisjoner – politikere, influensere, kjendiser, både i A, B og C-kategorien – går foran og faktisk lever etter regelen om å unngå unødvendige stygge personangrep. Tenk å være en rollemodell i stedet for en kruttønne?
Men skal vi unngå å skli helt inn i disse digitale skyttergravene,
Karinas Verden
Jeg heter Karina, og jeg elsker livets magiske sider. Og for å se magien, trenger jeg av og til å bevege meg litt utenfor meg selv. Og å bevege meg litt utenfor meg selv er mye lettere for meg når jeg mestrer det å bevege meg inne i meg selv. Og det er der min verden er. Karinas Verden handler om undring, endring og livets magi.
