Vi møtes ved kaffebordet tidlig på hverdager. Vi er gode venner som tar vare på hverandre. Ingen av oss er barndomsvenner, heller ikke ungdomsvenner. Vi har blitt en trofast gjeng med godt voksne i pensjonsalderen. Utgangspunktet var, og er delvis fortsatt, at vi svømte i Frognerbadet om morgenen. Nå har vi gradvis trappet ned, mer eller mindre frivillig, men fortsetter å stå opp tidlig for å møtes. Vi setter i gang dagen sammen. Vi har egentlig god tid, selv om vi later som vi har det travelt. Det er viktig for oss. Vi har veldig ulik bakgrunn, ulike yrker, og forskjellige meninger om det meste. Det er nettopp det som er poenget.