Gi din støtte til podcasten her.
Jeg vet du skulle ønske at ting var annerledes.
Jeg vet at sinnet ditt, irritasjonen din, skuffelsen over at de ikke gjør det du skulle ønske at de gjorde er stor, føles rettferdig.
Den e r rettferdig.
Men blir det noe bedre av å vite det?
Jeg vet du skulle ønske at de kunne oppført seg annerledes. For deg. Fordi de bryr seg om deg.
Men dette handler ikke om deg.
Det handler om dem.
D e t t e er sånn de er.
Du kommer ikke til å endre dem, fikse dem, få dem til å gjøre det du synes de burde gjøre.
Du kan velge å kjøre deg fast i å ønske at det skulle være annerledes. Eller du kan ta det innover deg at dette er den de er. Og forholde deg til dét. Åpne øynene og se på det som faktisk er, i stedet for det du skulle ønske at det var.
Det er bare da du kan gjøre noe med det.
Så hva nå?
Hva kan d u gjøre hvis det ikke er greit for deg at dette er virkeligheten?
Hva er d i n e valgmuligheter?
Ta den tiden du trenger til å rase og sørge. Men når du har gjort det, kan du ta tak i de tingene d u kan gjøre noe med.
Ikke gjør deg avhengig av at andre skal endre seg. For det kommer de sannsynligvis ikke til å gjøre.
Ikke gi dem hovedrollen i filmen om ditt liv.
Du er bedre enn det.
Måtte du finne frihet i det som er.
I kjærlighet
Din Kaja