Draco ventet i en liten vindusalkove han hadde funnet nær Storhallen, med magen i opprør.
Det ville være en pris, og den ville ikke være liten. Draco hadde visst dette helt siden han våknet og innså at han ikke turte å gå inn i Storhallen for å spise frokost fordi han kanskje ville få se Harry Potter der og Draco visste ikke hva som ville skje etterpå.
Fottrinn nærmet seg.
«Her,» sa stemmen til Vincent. «Nå, sjefen ække i bra humør i dag, så bare pass deg.»
Draco kom til å flå den idioten levende og sende tilbake den flådde kroppen med en forespørsel om en mer intelligent tjener, for eksempel en død bille.
Ett sett fottrinn forsvant, og det andre settet kom nærmere.
Kverningen i Dracos mage ble verre.
Harry Potter kom til syne. Ansiktet var gjennomtenkt nøytralt, men kappen med blå kant så merkelig skjev ut, som om den ikke hadde blitt tatt på skikkelig –
«Armen din,» sa Draco helt uten å tenke seg om.
Harry løftet sin venstre arm, som for å se nærmere på den selv.
Hånda dinglet løst fra armen, som noe dødt.
hprm.no
