I det samme han kom inn i forsvars-klasserommet på onsdag, skjønte han at dette faget kom til å bli annerledes.
For å ta det mest åpenbare først; det var det største klasserommet han hittil hadde sett på Galtvort; det lignet et større universitetsauditorium, med pulter i rekker skrånende oppover, vendt mot en gigantisk flat scene av hvit marmor. Klasserommet var høyt oppe i slottet – i sjette etasje – og Harry visste at det var all den forklaringen han kunne regne med å få for hvor et rom som dette var ment å passe inn. Det begynte å bli klart at Galtvort slett ikke haddegeometri, verken euklidsk eller noen annen form; det hadde forbindelser, ikke retninger.
I motsetning til et auditorium på et universitet var det ikke rader med klappstoler, istedenfor var det helt vanlige trepulter og trestoler som ellers på Galtvort, stilt opp på rekke langs en kurve på hvert nivå av klasserommet. Bortsett fra at hver pult hadde en flat, hvit, rektangulær, mystisk gjenstand plassert oppå seg.
hprm.no
