Velkommen til en ny episode av Ring en bror ft. Pribyn!

Dagens innringere:

- Hvilken TV- serie er på topplista deres akkurat nå?

- Hva synes dere om at verden romantiserer en livsstil hvor det å alltid jobbe er det man må gjøre for å bli suksessfull? Får dere skyldfølelse av å ta pauser?

- Dama anklager meg for å ikke ha samme humor som henne. Ellers kommer vi godt overens, men det virker som dette er et stort problem for henne, og hun har sagt det her ikke kan funke på grunn av dette. Burde jeg fake latteren fordi jeg elsker henne, eller burde vi droppe det her?

- Hei, For et par år siden så var jeg i en alvorlig bilulykke hvor det gjaldt en fart opp mot 180 km/t. Jeg kjørte ikke forsvarlig, og ulykken var 100% min egen feil. Dagene og månedene etter bilulykken så driver jeg og tenker hva jeg kunne gjort annerledes. Blant en av tankene som kommer flere ganger, er hvor heldig jeg er til å være i live og at jeg burde hatt dødd eller vært alvorlig skadet den dagen (jeg kom unna med bare et whiplash som ble bedre over en uke). Dette tenkte jeg stadig på i en lang periode og jeg gikk ganske dypt i min mentale kjeller. For min del så tok det lang tid før jeg innså at jeg overtenkte situasjonen og jeg ikke kan forandre noe med ulykken i etterkant, men må bare akseptere at det har skjedd og lære av det. Mitt spørsmål til dere er hvordan hadde dere unngått å overtenke en traumatisk situasjon og har dere vært borti i noe lignede? (dere trenger ikke å svare på denne hvis det er ukomfortabelt å snakke om konkrete situasjoner)

- Hei podden! Jeg og en venninne hadde en dialog om hvorfor vi tror at få folk er i forhold, hvorfor forhold ikke varer og hvorfor de som varer kan virke så usunne. Her er noen av meningene vi delte: I dagens Norge har vi et relativt åpent og liberalt syn på sex og relasjoner. Det er ikke uvanlig å høre om «liggekultur», hvor seksuelle forhold kan være mer uforpliktende, og mange velger å ha sex uten nødvendigvis å forvente et dypt følelsesmessig engasjement og et ønske om en framtid sammen. For eksempel på unge mennesker som går ut på fest, kanskje har en kortvarig flørt, og uten videre blir intime med noen de knapt kjenner. Mange kaller dette en frihet, men vi reiser spørsmål om hva denne friheten egentlig gjør med oss som individer og med våre forhold. Jeg lurer på hva dere tenker om liggekulturen i Norge. Har vi blitt for liberale når det kommer til sex, eller er det en positiv utvikling at folk kan gjøre som de vil uten skam? Hvordan påvirker denne åpne holdningen egentlig forhold, familieliv og vår egen psyke? Blir vi mer frie og lykkelige, eller kan det føre til overfladiske relasjoner, usikkerhet og følelsen av å være «brukt»? Har det gått litt ut av styr, eller er det gammeldags å mene at vi burde være mer konservative rundt sex?

Om dere har problemer dere ønsker vi skal drøfte, gå inn på instagrambrukeren til Godpraten, og trykk på forms- linken på bioen.