Velkommen til en ny episode av Ring en bror ft. Kristine Arntzen og Alan!

Dagens innringere:

• Hvordan balanserer dere hobbyer, venner, familie, kjæreste og jobb? Hva prioriterer dere? Tar dere prioriteringer på hva som gir dere mest i hverdagen eller det som «må» gjøres? (12:05) 

• Kan jeg prøve meg på kollegaen min, eller burde jeg holde meg unna fordi vi jobber sammen? PS. Vi sitter inne på samme rom når vi jobber, men jobber med forskjellige ting. (24:20) 

• Ingen dilemma, men et spørsmål til dere: Er du oppriktig glad? Og hvorfor? (31:05) 

• Hei folkens😁 Har dere noen gang kjent på at det har blitt vanskeligere å vite hva som er greit å si og ikke? 🤔 Jeg har tenkt litt på dette med kanselleringskultur og det å være «woke» og hvordan det påvirker måten vi snakker sammen på. Noen ganger føler jeg at jeg går på eggeskall når jeg skal formulere meg. Ting som før var helt greit å si, kan plutselig oppfattes som støtende😬 Samtidig skjønner jeg jo at det handler om å vise hensyn og skape et mer inkluderende miljø – og det er jo bra! Men hvor går grensa? Er det blitt for mye, eller er dette bare en naturlig (og nødvendig) utvikling? (39:35) 

• Jeg føler jeg lever en løgn foran vennene mine. Når vi møtes har vi det kult, og det er mye latter, men samtidig kjenner de ikke meg. Det de ikke vet om meg er at jeg har mistet jobben min, og går til psykolog på grunn av min voksende depresjon. Jeg hadde lenge tenkt å fortelle gutta det, men så hadde vi en dag vi var ute på byen. På vorset begynte han ene kompisen vår plutselig å gråte fordi han nettopp hadde blitt dumpa, men gutta håndterte det på en skikkelig dårlig måte. Spesielt han ene som ba ham slutte å oppføre seg som en kæbe, og at han aldri følte eksen hans uansett. Det gjorde at jeg ville vente litt med å fortelle gutta det, men samtidig føler jeg at jeg må dele det med gutta. Hvordan burde jeg fortelle gutta det? (01:01:30)

Om dere har problemer dere ønsker vi skal drøfte, gå inn på instagrambrukeren til Godpraten, og trykk på forms- linken på bioen.