Å "prosessere" er et selvutviklingsbegrep som betyr å fordøye, "deale med" og reflektere over oss selv. Heller enn å bortforklare eller overse, har vi et aktivt forhold til oss selv og følger etter våre triggere, skygger, traumer og mønstre. På den måten forstår vi oss selv bedre og kan kommunisere med andre hva som FAKTISK foregår i oss.

Men betyr det at vi alltid bør ta opp alt med alle hele tiden? Bør partneren vår være vår egen psykolog eller bør noe holdes utenfor forholdet? Hva kan være konsekvenser av å dele i feil kontekst? Og har vi andre ressurser og relasjonstyper som kan hjelpe oss bedre?
Det er temaet i Furtebua i dag.