Episoden «Når feskarn bei sjuk» handler om to fiskerheimer på Andenes under og etter krigen. 

I åtte år gruet fiskerdatter Lillian Toften seg til jul – til «svinarbeidet» som ventet: Å binde nett av tykt, stivt, stikkende hampegarn, impregnert i svart tjære. Nettene eller luene skulle dekke store, avlange glasskuler (dubbel) som holdt fiskegarnene flytende. Før jul forberedte fiskerne seg til det store vinterfisket.  Aldri trengte fiskerne så mange nett som før jul. Dermed hopet nettene seg opp i gangen, i kjøkkenet, i loftstrappa og oppe på loftet. Og i kjøkkenet lå lag på lag av helsefarlig støv. Det gikk så langt at Lillian fikk blemmer og feber, og hun ble til og med nektet adgang til Husmorskolen i Kabelvåg på grunn av svullene.  

Men hvorfor måtte Lillian binde hampenett? Jo, fordi faren, Lauritz Berg-Olsen, fikk tuberkulose under krigen. Da måtte moren Klara skaffe familien inntekt pluss ta vare på ungene og huset. Hun ble nødt til å torve for andre, ta klesvask for tyskerne i tillegg til såkalt dubbelbetting, som datteren måtte hjelpe til med.  

Selv om Lillians far hadde tuberkulose, var han likevel så opptatt av fisket at han ofte sto opp i 4-tida om natta når de andre fiskerne gikk ned til kaiene. Da satt han ved loftsvinduet og fulgte de andre fiskerne med øynene. Og han la nok merke til at fisker Åsmund Sivertsen måtte stø seg til sykkelen for å komme seg fram. Åsmund Sivertsen hadde trolig MS og var til slutt så svekket at kona, ho Agnes, måtte nekte han å dra på havet. Dermed fikk også hun forsørgeransvaret for hele familien.  Da Agnes Sivertsen ble enke, var hun 41 år, og hun vasket i 26 år på skolen for å brødfø familien. Episoden er nok et eksempel på sterke, seige og hardtarbeidende fiskeværskvinner.