Psykologien former i stor grad hvordan vi som samfunn ser på mennesket. Psykologer gir råd i offentlige rom om alt fra hvordan man skal best takle skilsmisse, til sorg, til hvordan leve best ut potensialet sitt. Men bak alle slike råd, og de forskjellige terapiretningene, ligger et skjult syn på menneske. Er mennesket grunnleggende sett rasjonelt eller irrasjonelt? Er vi bundet av faktisiteter, betingelser i livet vi aldri kan gå utenfor, eller er det mulig å transcendere det som binder oss, som personlighet og kultur, og skape vår egen skjebne?