I denne episoden blir det en samtale med Kent, mannen min, pappaen til barna mine og meg. Jeg pleier å lytte mer enn jeg prater i disse podcastmøtene, men jeg var klar over at i denne episoden måtte jeg være mer aktiv. Når ordene mangler, følelsene blir lagt lokk på kan sorgen bli ensom. Denne episoden er mitt bevis på at åpenhet gir styrke, selv om det gjør vondt. Denne episoden er til Aurora, hun som vi alltid savner. Men den er også til gutta våre, de som betyr mest av alt for oss.