Kroppen husker, selv om årene har gått. Jeg kan fylle dagene med alt mulig annet for å slippe å kjenne etter, men kroppen stivner, blir tung, blir langsom. Kroppen husker. Monica og jeg snakker om disse dagene som kommer hvert år. Må vi tenne det lyset, må vi besøke grava, bør vi ha dårlig samvittighet om vi har glemt dagen for en stund? Vi øver på å lytte til kroppen, hva prøver den å fortelle oss.