Dette er ikke en episode.  
Det er et bål.  
Et rom der en kvinne sitter med tre stemmer i brystet:  
Den rosa elefanten, som bærer det usagte.  
Urkvinnen, som vet hva jorda visker.  
Og sykepleieren, som har sett kroppen bli gjort til maskin.  
Her snakkes det ikke om sykdom som feil.  
Her lyttes det.  
Til det kroppen prøver å si.  
Til det sjelen lenge har holdt tilbake.  
Til de løgnene vi har kalt normale.  
Dette er ikke for ørene.  
Det er for nervene.  
For magen.  
For de delene av deg som vet at det er noe mer –  
og som har ventet på noen som tør å si det høyt.  
Her er ingen diagnose.  
Bare et spørsmål:  
Hva hvis sykdommen din er det mest ærlige som har skjedd deg?  
Lytt. Ikke med hodet. Men med kroppen.  
Den vet.