Hvordan kan man glemme en renessansekonge? Vel, når onkelen din var en hensynsløs tyrann som slaktet den svenske høyadelen, faren din brøt med pavekirken, og sønnen din ble en markant konge med en regjeringstid på 60 år, er det fort gjort å havne blant kongerekkens mer usynlige navn. Om du dessuten kaster deg ut i en langvarig, utmattende, dyr og lite gloriøs krig, etter å ha gjennomført en mindre vellykket tilegnelse av boklig lærdom i din ungdom, mens ordene stadig stokker seg når du skriver, så fremstår du heller ikke som påfallende begavet. Til sist i gryta slipper vi et ufortjent rykte som godt over middels glad i alkohol, før historiens dom røres sammen og blir stillhet og glemsel. Helt til nå – for historiens dom er aldri endelig. Ironisk nok sitter det to velvillig innstilte historikere i byen du grunnla med et kjapt pennestrøk for nærmere 455 år siden, men aldri besøkte, i en del av kongeriket ditt som engasjerte deg lite. Bli med Trond Svandal og Lars Thoresen når Frederik II får sin renessanse og blir noe mer enn en statue på et gammelt torg i Fredrikstad.