Sigrid Strømmen og Ola Innset gjester BLA-podden for å diskutere den politiske romanen. Sigrid har anmeldt Olas «Under Moss» og mener den illustrerer problemet med politikk og litteratur godt. Eilif er totalt uenig i Olas Instagram-anmeldelse av Jan Kjærstads «Valgdager». Sigrid mener «A Scots Quair» av Lewis Grassic Gibbon er en eksemplarisk politisk roman. Mens William er drittlei norske blurbs. Produsent: Jakob M. K. Nesdal

Er Knausgårds nye roman «Jeg var lenge død» det beste som har kommet fra hans hånd på veldig lenge, eller nok et eksempel på at man må lide seg gjennom altfor mange banale skildringer før godbitene kommer? Eilif har gitt en svært begeistret anmeldelse i Aftenposten, mens William er skeptisk. Også blant gjestene Anna Albrigtsen og Eirik Riis Mossefinn er det stor uenighet. Produsent: Jakob Meijers Kippersund Nesdal

I episode 72 av BLA-podden snakker vi med poet, essayist og gjendikter Eirik S. Røkkum om generasjonen forfattere som er fostra opp på gaming og datateknologi. Mangler vi litt dannelse i dag, eller bør vi bare omfavne den kulturen vi er vokst opp i med alt det innebærer?

I episode 71 av BLA-podden går vi i dybden på høstens to mest omtalte debutromaner: April Alexandersdottirs «Ruby baby» og Elida Karos «Og forrresten heter jeg Leah». Gjest i denne episoden er Anna Albrigtsen.

Denne episoden er et opptak fra relanseringen av BLA-podden på Litteraturhuset i Bergen. Programledere Eilif og William har med seg poet og historiker Fredrik Hagen og Helle Linderud fra det skandinaviske tekstfellesskapet SKROT. De diskuterer om vi nå befinner oss på enden av den norske litteraturens gullalder, og hvordan spillerommet for litterære subkulturer er i dag.

I episode 69 diskuterer programlederne Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten døden og etterlivet i litteraturen med BLA-redaktørene Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch. Vi takker av Jonas og Eirin etter seks år og 69 episoder BLA-podden, før redaktørene tar over arbeidet fremover. Bøker som nevnes i episoden: «Snort Stories» av Matias Faldbakken «Krig og fred» av Lev Tolstoj «Infinite Jest» av David Foster Wallace «How to End a Story» Helen Garner «Udødeligheten» av Milan Kundera «Faust» av Johann Wolfgang von Goethe «Roman 1987» av Dag Solstad «The Things They Carried» av Tim O’Brien «The Naked and the Dead» av Norman Mailer «De grunnleggende bestanddeler» av Michel Houellebecq «Stormfulle høyder» av Emily Brontë «Dommen» av Franz Kafka «Romeo og Julie» av William Shakespeare «The Dead» av James Joyce «Poirots siste sak» av Agatha Christie

Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten diskuterer det destruktive i romansjangeren med Victoria Kielland og Kenneth Moe. Er romansjangeren egentlig bra for menneskeheten eller bør forfatterne føle på romanskam? Bøker som nevnes: "Forvandlingen" av Franz Kafka "Karius og Baktus" av Thorbjørn Egner "Dammyr" av Victoria Kielland "Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998" av Jonas Hansen Meyer "Detaljene" av Ia Genberg "Metaphors We Live By" av George Lakoff og Mark Johnson "Languague: The Cultural Tool" av Daniel Everett "En dramatiker dagbok" av Lars Noréen "How to End a Story: Collected Diaries 1978-1998" av Helen Garner Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

Jonas Hansen Meyer diskuterer hvordan det er å være debutant på litteratufestivalen på Lillehammer med 2024-debutantene Tor Rivlin, Mari Nilsen og Olav Fangel. Meyer spør de andre debutantene om hvordan det er å leve og debutere i det han mistenker er den siste fasen av norsk, litterær storhetstid - og hvordan dette reflekeres i festivalen. Bøker som nevnes: Olav Fangel, "Embrik i høyere oppeløsning" Tor Rivlin, "Stor oppstandelse" Jonas Hansen Meyer, "Nachspielet til Lippmann etter juleballet på Midtstuen skole, 1998" Mari Nilsen, "Ordene, eller Ewa Lisas forsøk på å skrive en selvbiografi"

Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten diskuterer litteratur og luksus med redaktørene Eilif Guldvog Hartvedt og William S. Mørch. Er det et gode at litteraturen etter sigende har blitt «sexy igjen», eller er det bare de siste fetisjerte krampetrekningene før litteraturens endelige død? Bøker som nevnes: Arthur Conan Doyle, «Hunden fra Baskerville» Arthur Conan Doyle, «The Complete Sherlock Holmes» Gina Tandberg, «Hermenautikerens håndbok til kjærligheten» Per Petterson, «Jeg forbanner tidens elv» Ivar Lo-Johansson, «Pubertet» Eivind Buene, «Dobbeltliv» Dag Solstad, «Roman 1987» Marcel Proust, «På sporet av den tapte tid» Knut Hamsun, «Sult» E.M. Forster, «Howards End» Karl Ove Knausgård, «Min kamp 2» Karl Ove Knausgård, «Min kamp 6» Hanne Ørstavik, «Kjærlighet» Karl Marx, «Kapitalen» Ernst Pawl, «Franz Kafka – Et liv»

I denne episoden diskuterer Eirin Andresen Betten, Jonas Hansen Meyer, Eilif Guldvog Hartvedt og Maria Olerud hvorvidt språket egentlig noen gang kan favne naturen, og hvor tett forfattere bør forholde seg på naturspråket. Finnes egentlig redningen fra alle vår tids kriser i en euforisk omgang med naturen, eller er dette bare en tåpelig romantisk drøm? Og er det så ille å være romantiker, egentlig? Bøker og tekster som diskuteres i episoden: «De fires tegn» og «Hunden fra Baskerville» (Sherlock Holmes) av Arthur Conan Doyle, «Roman 1987» av Dag Solstad «Jordfest» av Eivind Buene «Pubertet» av Ivar Lo-Johansson «Atonement» av Ian McEwan «Løpe ulv» av Kerstin Ekman «Hendelser ved vann» av Kerstin Ekman «Vargskinnet» av Kerstin Ekman «Fra helvete til paradiset» av Olof Lagercrantz «Influx and Efflux» av Jane Bennett «Hva vil det si å være en flaggermus? (What is it like to be a bat?)» av Thomas Nagel «Økologitrilogien» av Erland Kjøsterud «En annen verden må være mulig» av Bernhard Ellefsen, reportasje i Morgenbladet «Florateknikk og floramagi» av Anders Dunker i BLA 3 «Floratekhne» «Om de uvedkommende: Når steinen skriver» av Maria Olerud i BLA 3 «Floratekhne» «Katten» av Olav H. Hauge, fra «Dråper i austavind» «Utsikt fra en gresstue» av Harry Martinson Kortprosa av Tor Ulven, sannsynligvis fra «Etter oss, tegn» «Faust» (del 2) av Johann Wolfgang von Goethe, oversatt av André Bjerke Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

I denne episoden snakker vi med de nye redaktørene, Eilif og William. Hva leser de, hva er deres litterære blindsoner og hva er planene deres for BLA og ikke minst BLApodden? Jonas mener at redaktørene vinner mot maskinene. Det gleder ham, fordi han føler selv at han er i ferd med å drukne. Produsent: Jakob Meyers Kippersund Nesdal

Som en bonusepisode publiserer vi her samtalen mellom Leslie Kaplan og Anne Oterholm fra Møllebyen litteraturfestival 2023. Med tillatelse fra Leslie Kaplan, Anne Oterholm og Martin Sørhaug ved Møllebyen litteraturfestival og House of Fondation. Takk!

I denne episoden snakker vi om Leslie Kaplan, vi lærer blant annet hvordan man uttaler Kaplan, om hvorfor Oterholm og Hagen begge har blitt begeistret for Kaplans litteratur. Vi snakker om Kaplans innflytelse på det bergenske litteraturmiljøet, og om hvordan ulike litterære trender har påvirket mottagelse av Kaplan i Norge, vi snakker om noen av tekstene hennes, og ikke minst snakker vi om hva vi leste da vi tok opp denne episoden tilbake i 2023.

Dette er den andre fotnoten til episode 58 og Thure Erik Lund utdyper ytterligere om romanen Vertebrae. Vi snakker blant annet om sammenhengen mellom Identitet og Vertebrae, om hvorfor hovedpersonen i Vertebrae leser Immanuel Kant? Og om språket i Vertebrae, hvorfor heter det f.eks " i børjan" i begynnelsen av Vertebrae?

I denne første av to fotnoter til episode 58 forteller Thure Erik Lund om håndtverket bak romanen Vertebrae og hva romanen Vertebrae egentlig dreier seg om. Hva er selvreferensialitet? Burde man ha kjent til logikeren Kurt Gödel som et dannet menneske i 2023? Kan man lese Vertebrae eller en hvilken som helst moderne roman uten forkunnskaper?Hva har vertebrae til felles med utviklingen av liv? Er det håp for Jonas som leser?

I denne episoden snakker vi om hvilket forhold vi har til Jon Fosse, hva vi følte da han fikk nobelprisen og to av Fosses romaner: Debuten «Raudt, svart» og fjorårets utgivelse «Kvitleik». Hva vil det si å gi stemme til det uutsigelige? Hvordan står debuten seg nå i dag? Og hvilken skrekkfilm bærer samme navn som den engelske oversettelsen av «Kvitleik»? Alt dette og mer til får du svar på i BLApoddens Fosse spesial.

I denne episoden snakker vi om hva vi i vår tid kan lære av Ignatius av Loyolas åndelige øvelser fra 1500-tallet. Kan vi bli lurt når vi skal vurdere det vi leser? Klarer vi, i bøkenes verden, å skille mellom en sau og en ulv som har kledd seg i saueklær? Hvilke fristelser kan en kritiker stå overfor? Hva vil det si å underkaste seg teksten? Til slutt avslører vi hva vår favoritt-dødssynd er.

I denne episoden av BLA-podden, spilt inn foran publikum på Blå i Oslo, snakker Jonas Hansen Meyer og Eirin Andresen Betten med forfatterne Thure Erik Lund og Cathrine Knudsen om litteratur og teknologi. De diskuterer hva som skjer med forfatteren i en tid hvor språkmodeller generer vanvittige mengder tekst, teknologiens litterære muligheter og begrensninger og avslører sine favorittmaskiner. Thure Erik Lund snakker varmt om sitt favoritt-klipp på Youtube, og i tillegg leser både Lund og Knudsen fra sine nyeste bøker.

I denne episoden snakker Frode Helmich Pedersen, Jon Refsdal Moe og Ingvild Bræin videre om debatten i kjølvannet av Frode Helmich Pedersens tekst om "Det ulitterære teatret". Vi diskuterer blant annet om teateret har mistet kontakt med litteraturen og hvorvidt teatret er i en krise. Hva synes egentlig Ingvild Bræin om Frode Helmichs kritikk? Hva forteller Jon Refsdal Moe til dramaturgistudenter om hvilke tradisjoner man kan forholde seg til når man skal sette opp et stykke? Hva mener egentlig Frode Helmich Pedersen om "verket" når han snakker om teater?

I denne episoden snakker vi med manus og romanforfatterne Christopher Grøndahl og Hilde Susan Jægtnes. Vi diskuterer blant annet: Hvorfor streiker manusforfatternes i Hollywood? Hva er de viktigste forskjellene på å skrive en roman og å skrive film- og TV-manus? Blir sjelen lutret og renset av å skrive filmmanus og er manusforfatteri for mennesker som liker å straffe seg selv? Hvordan går det når romanforfattere uten dramaturgierfaring prøver seg som manusforfattere og bør romanforfattere i større grad bruke dramaturgiske og strukturelle virkemidler for å drive fortellingene frem. Finnes det en hensikt med livet ditt på jorden og hvordan er denne hensikten knyttet til historiefortelling. Hvem var den egentlige hovedpersonen i filmen om NOKAS-ranet? Vil CHATGPT og lignende språklæringsverktøy ødelegge manusyrket? Kan kunstig intelligens gi en genuin hegeliansk syntese av tesen og antitesen eller dømmer den teknologiske utviklingen oss til å leve i en evig fortidsloop?