For en tid tilbake var jeg en «opplevelses basert» kristen, og «mest fornøyd» når jeg opplevde mye bønnesvar, Guds ledelse osv. Og det var ikke uvanlig viss jeg skulle forberede en tale, at jeg gikk ut på gata for å oppsøke Guds under - mer enn å søke stillhet hos Gud.

Men i de siste årene har jeg på en måte opplevd mindre og mindre av «tegn og under». Det har blitt lite å «skrive hjem» om, og det føltes som å komme i en ørken. Når jeg ser tilbake i dag virker det som om Gud ville lære meg noe med dette - at det største av alt er å eie Jesus - og ikke ha behov for noe annet enn å se Han med hjertets øyne!

Salem Ung Stavanger den 22.06.13