Rune Christiansen brukte studietiden på å skrive. Da det ble oppdaget at han ikke dukket opp i timene og studielånsutbetalingene stanset, hadde han en bunke tekstfylte papirer. Det ble starten på forfatterskapet hans som nå strekker seg over 30 år. Da en av hans tidligste diktsamlinger ble utgitt i Sverige, begynte tankene rundt hvordan den tiden da han skrev den var. Hvordan han tenkte, og hvordan han jobbet da. Dette ble viktig i skrivingen av hans siste bok, en diktsamling om sorg, om tap og om kjærlighet. Om å miste sin mor, ikke fordi hun dør, men fordi hun sakte, men sikkert glemmer seg selv og alle rundt seg. Hvordan skriver man frem et menneske som ikke lenger er seg selv, og som plutselig eksisterer kun i ens egne minner?
Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
