Denne uken har gitt oss både historiske investeringer og pinlige feilsteg i AI-verdenen. OpenAI, Oracle og SoftBank ekspanderer sitt Stargate-prosjekt med fem nye datasenterlokasjoner i USA, og total investering nærmer seg nå 400 milliarder dollar – mer enn hele Norges statsbudsjett. Med en energikapasitet på 7 gigawatt (GW) viser prosjektet at AI-kappløpet handler like mye om fysisk infrastruktur som om algoritmer.

Men ikke alt er hype og suksess. OpenAI opplevde en pinlig episode da forskere annonserte at GPT-5 hadde løst ti komplekse Erdős-problemer i matematikk, bare for å oppdage at modellen hadde funnet svarene på nettet uten å faktisk løse dem. Google DeepMinds administrerende direktør Demis Hassabis kalte hendelsen "pinlig", og episoden tjener som en viktig realitetssjekk om hva dagens store språkmodeller faktisk kan.

Samtidig leverte Google DeepMind et ekte vitenskapelig gjennombrudd. Deres spesialiserte AI-modell C2S-Scale 27B identifiserte en helt ny hypotese for behandling av "kalde" kreftsvulster ved hjelp av medikamentet silmitasertib – en hypotese som ikke fantes i eksisterende forskningslitteratur, men som senere ble bekreftet i laboratoriet. Dette viser forskjellen mellom generelle chatboter og spesialiserte AI-modeller bygget for vitenskapelig forskning.

OpenAI lanserte også ChatGPT Atlas, en helt ny AI-drevet nettleser med integrert Operator-agent som kan utføre oppgaver autonomt. Dette eskalerer konkurransen mellom OpenAI, Google og Microsoft om å kontrollere hvordan vi bruker nettet. Meta reagerer på kritikk ved å innføre foreldrekontroll for AI-chatboter etter rapporter om upassende interaksjoner med mindreårige.

Innen kreativ AI oppgraderte Google sin videogenerator til Veo 3.1, med kraftige nye verktøy i Flow-plattformen som lar brukere sette inn og fjerne objekter, bruke referansebilder og skape filmatiske overganger. Dette er ikke lenger leketøy, men profesjonelle produksjonsverktøy.

I Norge viser en fersk SIFO-undersøkelse at åtte av ti nordmenn er bekymret for negative AI-konsekvenser som desinformasjon, overvåking og svindel. Kun 17 prosent stoler på teknologiselskapenes løfter om ansvarlig bruk, og bare 25 prosent har tillit til myndighetenes evne til å regulere utviklingen. Dette "norske AI-paradokset" – høy digital modenhet kombinert med lav AI-tillit – utgjør en fundamental utfordring for Norges AI-fremtid.

Samtidig kritiseres regjeringens 75 millioner kroner i AI-satsing for å være altfor beskjeden. Vegard Haavik fra Arti Consult påpeker at beløpet tilsvarer omtrent én måneds strøm og maskinvare for OpenAI, og krever en nasjonal strategi med minimum 10 milliarder kroner. Sverige viser veien med AI Sweden, som har lansert en kunnskapsportal for innovasjonsrådgivere for å hjelpe småbedrifter – en skalerbar modell Norge kan lære av.

Vi avslutter med en kuriositet fra New York: "Friend AI Pendant"-protesten, der folk rev i stykker papfigurer av AI-venn-anhenget mens de ropte "Get real friends!". Stuntet, iscenesatt av skaperen selv, skapte debatt om grensene for kunstig vennskap og autentisitet i AI-alderen.