Alle mennesker har en historie å fortelle - men noen historier er vanskelig å forstå hvordan den enkelte greier å bære den. Mai har en slik historie, og tross fortid og oppvekst har Mai i voksen alder landet med begge bena og lever et godt liv med mannen sin og sitt nettverk. Mai ble forlatt på en lekeplass i Korea da hun var 2 år - hun kan enda minnes opplevelsen og menneskene. Så havner Mai på barnehjem. Hele 3 stykker før hun blir adoptert til Norge som 6 åring. Årene på barnehjem minnes Mai som fine, hun fant seg til rette i det systemet. Oppveksten i Norge er preget av foreldre som ikke ønsket Mai velkommen inn i en familie, og kuliminerer i at hun som 16 åring kommer hjem til låst dør og beskjed om å finne seg et annet sted å bo. 16 årige Mai tenker at i barnevernets system skal hun ikke, tar et år på folkehøyskole og fullfører videregående skole og videre utdanning på egen hånd. Mai forteller at hun alltid har hatt en grunnleggende optimisme og pågangsmot. Hun evner å snu sin situasjon til handling, og synes målrettet om å skape seg det livet hun vil. Historien preger selvsagt områder av livet, men styrken Mai har vist og fremstråler i dag i sitt vesen er stor. En vakker og vever kvinne som bærer historien sin med verdighet og stolthet, og uten oppslukende bitterhet. Her får dere høre Mai sin historie: